2016 var et merkelig år. For børsene var det turbulent, men vi endte året med rekordnoteringer på børsene. Det turbulente fjorår, som startet med børskrakk i Kina, fortsatte med Brexit og ble avsluttet med Donald J. Trump som president, endte altså godt. Rentene forble lave. Til glede for de fleste av oss som har mer gjeld enn sunt er.

Så hva venter oss i det nye år? Den økonomiske veksten blir relativt lav, men blir trolig litt høyere enn i fjor. Du kan ikke regne med noe særlig mer enn du tjener i dag, men noe lønnstillegg blir det rom for. 2017 blir med andre ord et brukbart år, hvis du har det bra i jobb og i livet ellers.

Evigvarende lave renter?
Som alltid er det noen farer som lurer. Jeg har noe nærmest lovet det norske folk evigvarende lave renter, og det er et løfte som jeg tror fortsatt holder. Oljeæraen er på hell og den økonomiske veksten fremover blir lav. Manglende jappetid sikrer at rentene forblir lave.

Er det ikke da bare å slappe av, trekke kredittkortet og la inflasjonen spise opp din svulmende gjeld, nå som renten forblir lave? Vel ikke helt. På mange måter er du mer sårbar nå enn før.

Motstykket til de lave rentene er jo at det er fint lite økonomisk vekst i vente. Mister du jobben er kampen for å komme tilbake til samme inntektsnivå som du engang hadde, langt tøffere enn før. Nettopp fordi rentene er lave, har du gjerne nesten umerkelig tatt opp mer gjeld. Det er lett å bli fartsblind når du i utgangspunktet har et stort boliglån. Hundre tusen i gjeld fra eller til hva gjør vel det?

Større behov for å spare mer
Men så skjedde det noe ingen regnet med skulle skje. Du fikk plutselig et behov for å spare mer, uten at noe i din hverdag endret seg. Ingen ulykke, ingen ny sykdom eller hendelse på jobben.

Hva skjedde?

Du har plutselig fått litt ekstra lenge å leve. Din forventede levealder har økt. OK, renta skal ikke stige nevneverdig i årene som kommer, men du skal leve lenger, med et arbeidsmarked hvor de fleste klamrer seg fast til stillingene, og med mer gjeld enn du kunne forestille deg da du var ung.

Har du hund? Det har jeg. En søt liten terrier, som familien vår er veldig glad i. En dag jeg bladde i konas regninger kom jeg over en forsikring for hundens liv. Premien er et anstendig beløp, men hva gjør vel det når du er glad i den lille? Faktisk dobbelt så dyrt som å forsikre jentungen min, noe jeg oppdaget først etter at jeg hadde sett hvor mye det koster å forsikre bikkja.

Så det er ikke flaut å være underforsikret, men ingen god idé i det lange løp. Og det lange løp varer mye lengre enn det gjorde før.